Og sjølvsagt må ein ha system for å sikra fagleg utvikling og kvalitet. I Sogn er det då òg velfungerande fagnettverk med jamlege samlingar.

Sjølv oppfattar eg denne diskusjonen om skulestorleik som litt på sida – som ein diskusjon som fjernar fokus frå kva som skal til for å få gode skular. Det finst gode og dårlege småskular, og gode og dårlege store skular. Det finst småskular med infernalske og fastlåste mobbemønster, og det finst småskular med godt miljø. På same vis som det finst store skular av båe slag. Fagleg trur eg aldri har nådd så langt som eg for nokre år sidan gjorde på ei særs lita skule – ungane det galdt hadde stort sett foreldre med folkeskule.

Det er nokre lett identifiserbare faktorar som eg trur er avgjerande for kvalitet på skule: Godt samarbeid skule-heim, kompetente lærarar, leiing ved skulen som har langsiktige mål som ein arbeider metodisk for å nå. Og særleg det med langsiktige mål trur eg er viktig – sjølv den beste lærar blir middelmådig når han tek kvar dag som den kjem.

Så kvifor denne diskusjonen om storleik og kvalitet? Blir det ikkje litt sånn “hur bredt har ni hoppat”. Skal dette vera ein konkurranse i å hoppa breitt, har dei små skulane tapt. Men er det ikkje viktigare kor langt ein kjem?

Likevel: Diskusjonen om kvalitet og storleik er der.For det første trur eg det har med kommuneøkonomi å gjera: Sidan fylkeskommunen betalar ekstrakostnadene ved å leggja ned ein skule, vil dette “løna” seg for kommunen. I kommunen der eg no arbeider vurderte ein for nokre år sidan å leggja ned ungdomstrinnet på den skulen der eg no arbeider, og i staden skyssa ungane til næraste ungdomsskule i båt. Sparing for kommunen: Omlag eit lærarårsverk, som den gongen var vel 300 000. Ekstrakostnad for fylket: Den gongen 1,5 mill. Samfunnsøkonomi, med andre ord.

Den andre, og meir legitime grunnen til å diskutera dette er korleis ein lagar system for å sikra fagleg utvikling og kvalitet. Korleis ansvarleggjer vi lærarar i små skular som faglærarar? Sjølv meiner eg alle som underviser i norsk grunnskule burde delta i fagnettverk der ein disuterte faget, undervisinga og henta inn kompetanseoppdatering når dette var naudsynt. Då eg arbeidde på Helgeland, fanst det eit slikt regionalt system for fagnettverk. Eg trur modellen frå Helgeland burde vore innført i mange område.Dette, saman med gode system for oppfølgjing frå skuleeigar (kommune) er viktig om ein skal ha ein struktur med små eingingar. Å slå alt i hop i store skular gjer det “enklare” å plassera ansvar for dette (og på godt fungerande store skular vil ein ha ein slik “systemkontroll” på skulenivå – dette er ikkje like enkelt på små skular).

I tillegg trur eg diskusjonen blir liggande for tett på myter om by og bygd. Det finst realitetar på sida av desse mytane, og problema veks om ingen freistar løysa dei. Ungdom på bygda har dårlegare kosthald enn i byane, og er mindre fysisk aktive. Eit argument for å flytta dei til byen? Eller eit argument for å ha fokus på kosthald og fysisk aktivitet i grendeskulane?

Eit liknande døme: I det siste har det vore mykje snakk om bygdedyret. Er konformitetspresset så sterkt på bygda for tida? Har nokon freista sjå bydyret – som gjer at ungdom no ikkje torer dusja nakne saman med jamnaldringar av same kjøn, blir halde på plass i eit svært smalt spekter av “godtekne” interessefelt, og blir utsett for det mest banale kjøpepress frå svært ung alder? Eit argument for å flytta dei ut av byen? Eller eit argument for å fokusera på dette, og arbeida med haldningar?

Kort sagt: Diskusjonen dyrkar stereotypiar, og har eventyret om fjellmusa og husmusa som viktigaste bakteppe – medan det er økonomi, kompetanse, leiing, langsiktig arbeid og kvalitetssikring som er dei eigentlege variablane. I tillegg er det einskilde som av og til freistar måla kor breitt ulike typar skular hoppar.

Jepp, som du seier, mykje av internasjonal forsking, (mesteparten amerikansk), og fleire av granskingane som Hattie viser til konkluderer med at den ‘optimale’ skulestorleiken for high schools ligg mellom 600 og 900 elevar. Spørsmålet er i kva grad nett dette er relevant i norsk skuledebatt – 800 elevar er uansett ein svær ungdomsskule i norsk samanheng. I Noreg er det langt vanlegare med skular under 300 elevar enn over (og det er vel òg samanlikningsproblematikken Hattie er inne på når han tematiserer New Zealand nedanfor).

Likevel konkluderer altså Hattie med at “Schools barely make a difference to achievement. The discussion on the attributes of schools – the finances, the school size, the class size, the buildings are important as they must be there in some form for a school to exist, but that is about it.” (NB: Dette er ikkje eit sitat frå Visible Learning, men frå paperet vist til nedanfor.)

Det viktige med Hattie si gransking er, igjen, at det er heilt andre faktorar enn storleik som AVGJER om ein skule er god eller dårleg, og at det dermed er desse faktorane som må vurderast om ein har som mål å analysere kvaliteten på ein skule. Det held ikkje å sjå på storleik åleine.

Konklusjonane nedanfor er altså frå eitt av Hatties papers, http://www.education.auckland.ac.nz/webdav/site/education/shared/hattie/docs/teachers-make-a-difference-ACER-(2003).pdf , ikkje Visible Learning (har ikkje den her no), men eg trur eit liknande oppsett er å finne i VL. Same innhaldet er det iallfall. Det dreier seg om student achievement.

STUDENTS which account for about 50% of the variance of achievement. It is what students brings to the table that predicts achievement more than any other variable. The correlation between ability and achievement is high, so it is no surprise that bright students have steeper trajectories of learning than their less bright students. Our role in schools is to improve the trajectory of all these students, and I note the recent PIRLS and TIMMS studies which have shown that our trajectory for the not so bright students is one of the flattest in the OECD worlds.

HOME which accounts for about 5-10% of the variance – considering that the major effects of the home are already accounted for by the attributes of the student. The home effects are more related to the levels of expectation and encouragement, and certainly not a function of the involvement of the parents or caregivers in the management of schools.

SCHOOLS which account for about 5-10% of the variance. Schools barely make a difference to achievement. The discussion on the attributes of schools – the finances, the school size, the class size, the buildings are important as they must be there in some form for a school to exist, but that is about it. Given NZ schools are well resourced with more uniformity in the minimum standards than most countries, it should be less surprising that in NZ the school effects are probably even lower than in other countries.

PRINCIPALS are already accounted for in the variance attributed to schools and mainly, I would argue, because of their influence on the climate of the school. Principals who create a school with high student responsiveness rather than bureaucratic control (i.e., more like a primary school atmosphere than an Intermediate and unlike so many NZ secondary schools), who create a climate of psychological safety to learn, who create a focus of discussion on student learning have the influence. The effect on learning is trickled through these attributes rather than directly on learning.

PEER EFFECTS which accounts for about 5-10% of the variance. It does not matter too much who you go to school with, and when students are taken from one school and put in another the influence of peers is minimal (of course, there are Distinguishing Expert Teachers from Novice and Experienced Teachers. 3 exceptions, but they do not make the norm). My colleagues, lead by Ian Wilkinson, completed a major study on peer influences and perhaps we are more surprised by the under utilisation of peers as co-teachers in classrooms, and the dominance of the adult in the room to the diminution of the power of the peer. Certainly peers can have a positive effect on learning, but the discussion is too quickly moving to the negative powers with the recent increase in discussion on bullying (which is too real), and on the manner students create reputations around almost anything other than pride in learning.

TEACHERS who account for about 30% of the variance. It is what teachers know, do, and care about which is very powerful in this learning equation.

Sjølv synest eg Hattie er interessant fordi han så tydeleg viser kvar ein må setje inn støtet for å få god læring.

Og så Nasjonale prøver, igjen: Ja, ikkje korrigert for utdanningsnivå gjer store skular det betre enn små. Sjølvsagt. Ser så resultata annleis ut når ein tek omsyn til utdanningsnivå, som som kjent er høgare i byen enn på bygda? Ja, seier altså den siste rapporten som det er vist til i BT-oppslaget (lenkje i bloggposten).

Til slutt: Eg ser ingen grunn til å tru at skuletrivselen er betre på små skular (eller på Færøyane) enn på store (i Amerika).

Flere av studiene antyder at den positive effekten av å bli større “tørker ut” på en skolestørrelse rundt 800.

To studier viser at den “optimale” størrelsen er mindre hvis skolen har mange minoritetsspråklige elever, og større hvis elevene er rike. Ironisk nok burde kanskje osloskolene derfor være mindre, mens bygdeskolene i Sogn og Fjordane være større.

Forskningen gjelder High Schools, altså ungdomsskoler.

Jeg oppfatter at innlegget ditt handler mer om hvordan Fylkesmannen bør kommunisere budskapet sitt, og mindre om hvorvidt det faktisk er slik at små skoler er bra eller dårlig, så jeg mener ikke med dette å si at du tar feil. Det er også, naturligvis, mange andre momenter som knytter seg an til småskoler: trivsel, for eksempel. Her er det imidlertid enkelte funn som tyder på at den konvensjonelle visdommen om at små skoler har godt miljø er en litt for enkel forståelse. Skolemyndighetene på Færøyene, for eksempel, fant sjokkerende høye tall for mobbing blant deres bittesmå bygdeskoler (et stort antall skoler på mindre enn tjue elever).

Mvh.
Sigve Indregard
elev- og lærlingombud i Oslo

Det er ikkje vits i å svara på spørsmåla dine, Frantzen. Du stolar ikkje på det andre seier likevel. Så eg står fast ved det eg skreiv: Du treng å OPPLEVA skulane i sentrale strok. Eg meiner det. Du er hjarteleg velkomen. Og ja: Reis for all del til fleire skular i sentrale strok for å få eit større empirisk materiale, dersom det er det som skal til for å bli overtydd.

Kvifor det står så dårleg til på den skulen du nevner, er det ikkje godt å vite. Men det kan sjølvsagt ha mange årsaker som ikkje går direkte på skulen sin storleik. I kva del av Oslo ligg denne skulen? Kva er bakgrunnen til dei familiane som soknar til skulen? Det slår meg at slike ting må spele inn når eg les kva du skriv om denne konkrete skulen.

Men det var ikkje eit godt skussmål for det Høgre-styrte byrådet i Oslo dette. Dei som likar å sei at det står så bra til i Oslo-skulen. Det viser i alle fall at dei ikkje har lukkast heilt med arbeidet sitt, enn så lenge i alle fall.

Disiplinproblem, mobbesaker, meldingar heim og møte med foreldra. Dette har nok meir årsak i ting som ligg utanfor skulen. Ting som gjer det svært vanskeleg å drive opplæring. Men eg meiner det ikkje kan knyttast direkte til skulestorleik. Det er vel kjend at Oslo har sine sosiale problem som sjølvsagt blir tydelege i skulen.

Når eg meiner det er lettare å få pedagogar til å søkje seg til større skular er det fordi mange truleg ser verdien av å arbeide i litt større fagmiljø. Der den totale erfaringsbakgrunnen er større. Der det rett og slett er fleire å diskutere fag og pedagogoikk med. Der mangfaldet i erfaring og kompetanse hjå det pedagogiske personalet er større. Tenkjer eg. Dessutan betyr det meir fleksibilitet for rektor. Han har kanskje tilgjenge på ein som er ekstra god i engelsk, ein som er god i mattematikk og kanskje til og med ei som er ekstra god til å takle sosiale problem. Fleire spesialistar På små skuler er det kanskje fleire “allroundarar”?

Seier det ikkje seg ikkje sjølv at det er lettare å finne likesinna vener på ein skule der det er fleire elevar og fleire jamnaldrande? På ein liten skule i distrikta kan det jo vere slik at ein gut i femte klasse går mange år på skulen utan å ha jamnaldrande elevar å vere saman med. Kanskje han blir gåande i mange år utan å “finne tonen” med nokon?

Elles er dette no vorte ei sak på NRK Sogn og Fjordane (har gått på nyhendebulletinen i dag òg):

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6966556

I skrivande stund ligg det eit bilete av ‘meg’ som ikkje er meg, men ei eller anna dame med skaut, som eg mistenkjer er frå Gaularspelet eller noko slikt. Eg har altså aldri vore med i Gaularspelet (og vert nok ikkje invitert heller), og går svært sjeldan med skaut.

Turban, derimot.

Ein treng eigentleg berre opphalda seg i eit klasserom og eit lærarrom på ein sentral barneskule i hovudstaden i ei veke. Det held i massevis. Og tru meg, Frantzen, og dette er F A K T A, om du nektar aldri så mykje: Det er INGEN samanheng mellom talet på tilsette på ein skule og kor gode pedagogar som er tilsette der. Eg fekk jobb som kontaktlærar på ein stor barneskule i Oslo (med gode, ugrunna, rykte) utan å ha teke lærarskulen. Det var INGEN søkjarar med lærarutdanning. Vi var 27 lærarar frå 1.-7. trinn, og det var ALDRI tid til faglege ordskifte eller diskusjonar om gode undervisningsopplegg. Utskiftinga av lærarar var enorm (ja, dei søkte seg til mindre skular). Læraren som tok over for meg då eg slutta, hadde arbeidd “i industrien” sa han til meg, og hadde teke litt litteraturvitskap på Blindern. Dermed fekk 4. klassingane mine den femte kontaktlæraren i løpet av dei fire åra dei hadde gått på skulen, til stor frustrasjon frå foreldra. Skulen scora under kritisk grense på nasjonale prøver i engelsk, norsk og matte. Og det sosiale, som du er så oppteken av? Vel, vi lærarane brukte mest tid på disiplinproblem, mobbesaker, meldingar heim og møte med foreldra enn vi brukte på å planleggja undervisninga. Vi måtte oppdra ungane i staden for å undervisa i fag. Er det slik på bygda også, eller?

Etter å ha vore på fleire kurs i regi av Utdanningsetaten i Oslo der eg har møtt lærarar frå andre skular (i hovudstaden), må eg nok skuffa deg med at det ikkje betre til på andre skular. Så dersom det er eit problem med mangel på flinke lærarar og for få greie leikekameratar på bygda, kan eg lova deg at det ikkje står betre til i houvdstaden. Så kan du plis slutta å tyta om dette med at store miljø er best? Dersom du ikkje trur meg, er du hjarteleg velkomen til sentrale strok!