Er det mentale årsaker til at Sogn og Fjordane har mindre vekst enn Hordaland og Møre og Romsdal? Er det fordi me er så bunadsbondske i hovudet? Ein fylkeskollektiv DNA-feil?
Eller kan det vere mindre spektakulært tabloide, men meir strukturelle (historiske, geografiske og demografiske) årsaker til at Sogn og Fjordane er som det er?
Husbonden trur det siste, og har kronikken Grisgrendtfylke nummer 1 i Bergens Tidende i dag. Eller les teksten på bloggen hans, for då får du tilvisingane og kommentarane òg.
5 kommentarar
Comments feed for this article
Trackback link
http://www.jostedalsrypa.no/blogg/wp-trackback.php?p=1513
28. January 2010 at 18:27
Friedrich Bietzsche
Snakker om å snu saken på hodet! Faller det ingen inn at Sogn og Fjordane i virkeligheten er overbefolket, og det for minst tredje gang i Norgeshistorien? Må man ha 3D-briller for å forstå det? Man lever på en smal brem, og havet skal visstnok stige.
28. January 2010 at 23:23
rypa
Eg er glad for at du Bietzsche tek klimatrugsmålet på ålvor. Herregud, kvifor engasjere seg i Sogn og Fjordane (jeez..) når det er så mange andre viktige saker der ute. Kan nesten verke som at havet har stige til hovudet på oss, men er det oppned? Akkurat det heng eg ikkje heilt med på. Har i det store og heile eit problem med kåserisjangeren, men trur ganske sikkert at det har med fylkesbiologien å gjere. Med andre ord: Det er Senterpartiet sin feil.
29. January 2010 at 09:56
oddmund
Det såkalla “klimatrugsmålet” vil, imot det hr. Bietzsche so naivt trur, snu alt i Sogn og Fjordane. Rett nok vert alt lågland temmeleg vått. Men det er eit større problem på Austlandet. Når breane våre smeltar, vil det bli frigjort store attraktive tomteområde med framifrå utsikt til verdsens ende. Då kjem dei nok krjupande og tryglar om turt tomteland til ein dyr penge, dei overfløymde urbanistane.
30. January 2010 at 16:40
Friedrich Bietzsche
Jeg skrev “visstnok stige”. Klimatrussel er tapernes og de misunneliges samlingsrop. Energibruk = livsutfoldelse og har aldri noen sinne vært til skade for menneskeheten som sådan.
Det best tilpassede vil uansett overleve og føre arten videre. Hvis vi skal gå på sparebluss (”dø så sakte at vi tror vi lever”), kan vi like gjerne dø med det samme.
30. January 2010 at 18:16
kåre
Ingen overlever vel uansett; det må man være sterk i troen for at mene. Både på kort og langt sikt. Men ka skal vi med al den vekst? eller på en annen måte; hva slags vekst kan vi vokse med, i takt og ikke utakt?