Det skjære lyset

Aldri så seint er det godt for noko: Her kjem marsdiktet. Det liknar på Hans Børli.

Marsvår

Med stammene vått mørke på solsiden
står trea nynnende i fønvinden
og holder det skjære lyset
stramt mellom seg.
Lik kvinner
som strekker linvask.

Svett svullis brenner
i solfallet. Frostsår
på de svarte hendene mine
går oppatt, tar til å gråte
sveavatn og blod. Men langt
inni mørket i meg et sted
rører gleden på seg, stille og stumt
som når nattevinden reiser fjærene
på vingen til en sovende fugl.

Frå Kyndelmesse, 1972

Reply

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *