Knut E. Karlsen disputerer for ph.d.-graden i språkvitskap fredag 23. juni med avhandlinga Mellom Aasen og Hægstad: Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901 – og eg opponerer. Dette vert morfologisk mat for mons!

Emne for prøveførelesinga er: Noreg har vore kalla eit annleisland når det kjem til språkpolitikk og språkplanlegging. Drøft språkutviklinga i Noreg frå 1960-talet fram til i dag i lys av språkplanleggingsteori og språkutviklinga i andre språksamfunn.

 

Strukturar i oppløyising. Månandsdiktet publisert ein halv månad etter at den aktuelle månaden er omme. Men dette vert naturlegvis kompensert av kvaliteten ved førre månads dikt: ei strofe frå Göran Sonnevis suite Det omöjliga (1975), Det umulige i Geir Gulliksens attdikting, publisert i samlinga Et ansikt (1995).

96

da jeg var liten, tryggheten i folkemengden
utenfor Hallandspostens resultattavle
for fotball på søndagene, langs gatene
første mai, utstillingssøndagen

En vårdag i mai 1969 på Skansen
Samme opplevelse av
folk, i masse, dens
veldige muligheter for kjærlighet, og
samtidig, de
stramme ansiktene, hudsykdommene, de
tømte øynene, som noen har spist av
med skje, og hvordan jeg
ikke ville noe annet enn at de kom nær meg
med kroppene sine

Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar (som no ingen kan undrast uppå). Men her er iallfall månadens dikt, aprildiktet. Me kjenner jo det det aller finaste diktet om lerka, men Helge Torvund er ikkje så verst, han heller.

Lerke

Inneringa av knausar
stig sletta av april

grøn til sorgas grønaste
under tjeldens røde lyd

April er ein farge i blodet
ein kvervel i øyra

ein himmel av sølv
og grønare grønt

Der huda er naken
går stikket av april inn

ein prikk
kvervlande liv i song

(Til fots i mitt namn, 1990)

(Me) treng’e ikkje meir
sentralisering.
Fylgjer ikkje straumen.
Det har me ikkje tid til.
Lever her og no!
Lever heller gal.
Her i Jojojojojojostedal.

 

 

Historical Sociolinguistics Network er eit finfint forskarnettverk som skipar til ein finfin sommarskule i Hellas i juli. Høyr berre:

The eleventh summer school organised by the Historical Sociolinguistics Network (HiSoN) will offer classes by leading experts on modern and historical sociolinguists. The summer school will take place at the Metochi Study Centre on the island of Lesbos. The Summer School lasts for one week with arrival on Sunday 16 July, classes from Monday to Saturday, and departure on Sunday 23 July in the morning. You will have the opportunity to present your own research at a special session. There is space for only 40 graduate students and young (at heart!) researchers…

Dei som er interesserte i språk, samfunn, sol, sand, ssstsatsiki og super stemning, må melde seg på her!

Beste helsing leading expert

 

 

eventuelt sovnet. Ur-sein blogging av Inger Hagerups ur-klisje som månadens dikt:

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn,
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

(Videre, 1945)

Til helga er det klart for Universitetet i Bergen og Hordaland Mållag sin Bergenskonferanse, med undertittelen Nynorsk for alle på Vestlandet?

Sjølv skal eg vere med i eit panel for å diskutere korleis nynorsk kan styrkjast som kommunespråk og regionalspråk på Vestlandet. Det skal eg gjere saman med Wilhelm Anglevik, som er skulesjef i Fjell kommune, Anna Elisa Tryti, byråd for byutvikling i Bergen og Børge Haugetun, ordførar i Øygarden.

Språkforvaltning er skøy, så kom, kom!

Februar er yndlingsmånaden. Då er det litt trist at Joan Baez/Dar Williams let fine February rime på triste solitary. Og scary.

Litt trist i det store og heile, men we’ll gather all our arms can carry!

I threw your keys in the water, I looked back
They’d frozen halfway down in the ice
They froze up so quickly, the keys and their owners
Even after the anger, it all turned silent
And the everyday turned solitary, so we came to February

First we forgot where we’d planted those bulbs last year
And then we forgot that we’d planted it all
Then we forgot what plants are altogether
And I blamed you for my freezing and forgetting
And the nights were long and cold and scary, can we live through February?

You know I think Christmas was a long red glare
Shot up like a warning, we gave presents without cards
And then the snow, and then the snow came
We were always out shoveling and we dropped to sleep exhausted
Then we wake up, and it’s snowing

And February was so long that it lasted into March
And found us walking a path alone together
You stopped and pointed and you said, «That’s a crocus»
And I said, «What’s a crocus?»,
And you said, «It’s a flower», I tried to remember, but I said, «What’s a flower?»
You said, «I still love you»

The leaves were turning as we drove to the hardware store
My new lover made me keys to the house
And when we got home, well we just started chopping wood
Because you never know how next year will be
And we’ll gather all our arms can carry,
I have lost to February

(Gone from danger, 1997)

Dave Goulder sin januarmann. Kan til dømes høyrast i versjonen til Christy Moore. Koko video, fin song!

Oh the January man,
He walks the road in woollen coat
And boots of leather;
The February man still shakes the snow from off his hair
And blows his hands;
Oh the man of March, he sees the spring
And wonders what the year will bring,
And hopes for better weather.

Through April rain the man
Goes down to watch the birds come in
To share the summer;
The man of May stands very still
Watching the children dance away the day;
In June the man inside the man
Is young and wants to lend a hand,
And grins at each new colour.

And in July the man,
In cotton shirt, he sits and thinks
Of being idle;
The August man in thousands takes the road
To watch the sea and find the sun;
September man is standing near
To saddle up and leave the year,
And autumn is his bridle.

And the man of new October
Takes the reins, and early frost
Is on his shoulders;
The poor November man sees fire and rain and snow and mist
And a winter gale;
December man looks through the snow
To let eleven brothers know
They’re all a little older.

And the January man
Comes round again in woollen clothes,
And boots of leather,
To take another turn and walk along the icy road
He knows so well;
Oh the January man is here
For starting each and every year
Along the road forever.

Når Kjartan Hatløy kjem med ny bok, får eg henne av mamma til jul. I 2011 kom Fjord, i 2012 Kjøkkendikt, i 2014 Mi meinings hus. Det er verkeleg gode dikt og gode samlingar. I år har Hatløy gjeve ut Den kvite vegen. Stemningar frå Salbu. Hans «Salbu» er nok ikkje er det same som Jakob Sandes «Salbu strand» i diktet Då Gud heldt fest i Fjaler. Hatløy diktar no òg frå Fjaler sin grannekommune Hyllestad. Likevel er det som om den kosmiske omskapinga av den jordiske Salbu strand syng med i dikta i Den kvite vegen, men likevel på ein stillare, meir kvardagsleg og kvit måte enn det høgtidlege, festlege og fargerike hos Sande.

Dei haustmagre svarte trea oppe på åsen er
ikkje min dag sine tre. Alt lyset på nest siste desember-
dag er ikkje mitt. Då eg står og ser, byrjar trea ein stutt
svevn midt på dagen. Ei minimal sky over India pustar
for dei.

Trea har også eit liv å leve. Det veit ingen, at nokre tre
er mine. Kvar desse står, veit berre eg. Mine syg ikkje
vatn, men purpur, jade og gull, framfor alt: dagar.

Så stilt ettermiddagsmørkret fødest! Det kjem sivande
ut frå klaka mark, ut frå ti tusen nakne greinrike, ut frå
kosmos sin nære vilje.

Ein ramneflokk kjem til synes med lia som bakgrunn.
Den flyg særs ivrig, men merkeleg nok sakte likevel.
Vestover fer den, mektig, ikkje berre talrik. Fer i ein
slags slumpens formasjon først. Så formar den tjukke
søyler i lufta, vert nokre augneblinkar ein omvend pyra-
mide, nesten perfekt, den stig femti meter, så opp gjerne
femti til. Det siste eg ser av ramnane, er at dei passerer
øvste topp og har klumpa seg saman til eit heitt, ham-
rande, flygande hjarte.

« Older entries