Forskarliv

You are currently browsing the archive for the Forskarliv category.

Historical Sociolinguistics Network er eit finfint forskarnettverk som skipar til ein finfin sommarskule i Hellas i juli. Høyr berre:

The eleventh summer school organised by the Historical Sociolinguistics Network (HiSoN) will offer classes by leading experts on modern and historical sociolinguists. The summer school will take place at the Metochi Study Centre on the island of Lesbos. The Summer School lasts for one week with arrival on Sunday 16 July, classes from Monday to Saturday, and departure on Sunday 23 July in the morning. You will have the opportunity to present your own research at a special session. There is space for only 40 graduate students and young (at heart!) researchers…

Dei som er interesserte i språk, samfunn, sol, sand, ssstsatsiki og super stemning, må melde seg på her!

Beste helsing leading expert

 

 

Eg har ein kronikk i Bergens Tidende i dag om språkforvaltning i Vestlandsregionen.

Der skriv eg om fylgjande paradoks:

«Dei regionale statsorgana på Vestlandet må bruke nynorsk same korleis ein skrur saman den nye regionen, for uansett vil nynorskkommunane vere i stort fleirtal. For det nynorske språksamfunnet er det likevel eit sentralt spørsmålet om kvar arbeidsplassane i den regionale staten er plasserte geografisk.

Men fylkeskommunane, og den moglege Vestlandsregionen, har ikkje mållova i ryggen. Dei må eventuelt gjere slike vedtak sjølve. I prinsippet står alle fylkeskommunar heilt fritt til å fastsetje kva for språk dei vil kommunisere med innbyggjarane sine på. Hordaland og Sogn og Fjordane har valt nynorsk, Rogaland er nøytralt, og Rogaland fekk gjennomslag i forhandlingane om at Vestlandsregionen ikkje skal ha nynorsk som administrasjonsspråk. Altså kan den nye regionen fritt bruke bokmål i kommunikasjon med innbyggjarane sine, med mindre han pålegg seg sjølv internt regelverk. Staten, derimot, må etter mållova sende materiell på nynorsk til innbyggjarane i størsteparten av det området som vestlandsregionen dekkjer. Me kjem altså i den paradoksale situasjonen at den regionale staten på Vestlandet er underlagd strengare krav til å bruke nynorsk enn det Vestlandsregionen er villig til å påleggje seg sjølv.»

Og konklusjonen er:

«Den institusjonelle styrkinga av nynorsk som Hordaland og Sogn og Fjordane har stått for, har vore svært viktig for heile det nynorske språksamfunnet. Det kan bli tilsvarande avgjerande om desse institusjonane vert svekte i vestlandsforhandlingane no.»

Språkløyper

Språkløyper er regjeringa sin nye nasjonale strategi for språk, skriving og lesing for barnehage og skule. Satsinga går frå 2016 til 2019 og er administrert av Lesesenteret/Universitetet i Stavanger.

Barnehagedelen er sett saman av ulike faglege «pakkar» som personalet kan bruke til kompetanseheving. I pakken «Språkleg variasjon og identitet» har Liv Kristin Bjørlykke Øvereng og eg teksten «Nynorsk i barnehagen – kvifor?»

Me får seie dette er greitt nok på kort sikt. Så ventar me på at Språkløyper utviklar ein meir heilskapleg pakke for barnehagar med ungar som skal ha nynorsk som opplæringsspråk på skulen.

Falturiltu, verdas største og beste nynorske barnebokfestival, er i gang på Stord. Fredag er det seminar om språk i barnehagen, og der les og snakkar mellom anna Anna Rommetveit Folkestad, Bjørn Sortland, Silje Stavrum Norevik og eg.

Berre å kome!

Ny artikkel, denne gongen i Nytt norsk tidsskrift: Kritiske vegval for det norske språkregimet. Sjekk han ut her.

Månadens oppmoding er altså: Les ein god artikkel, gjerne i Nytt norsk tidsskrift, sjå på månen og høyr ein augustsk standardlåt, til dømes You’d be so nice to come home to, gjerne med Sarah Vaughan eller Frank Sinatra.

You’d be so nice to come home to
You’d be so nice by the fire
While the breeze on high sang a lullaby
You’d be all my heart could desire

Under stars chilled by the winter
Under an August moon shining above
You’d be so nice, you’d be paradise
To come home to and love

Under stars chilled by the winter
Under an August moon burning above
You’d be so nice, you’d be paradise
To come home to and love
.

 

Den strålande boka Offentleg sektor i endring, redigert av Jørgen Amdam, Randi Bergem og Finn Ove Båtevik, er endeleg på marknaden. Eg har skrive kapittelet med den finaste tittelalliterasjonen; «Strategiar for språkleg velferd». Sjekk det her!

 

 

Fjordkonferansen 2016 er over, i år med ein vellukka sesjon om språk og språkopplæring http://fjordkonferansen.no/om-fjordkonferansen/. Dei nordvestlandske fagmiljøa greier seg godt.

Immateriell kapital vert også tema for konferanseantologien som kjem om eit år. Spring og skriv!

I dag publiserer Pirion, kulturavis for barnehage og småskule, teksten min Rett til nynorsk i barnehagen. Han er relevant illustrert med eit bilete frå Jostedal barnehage, og kan lesast her http://pirion.info/les-for-meg/396-rett-til-nynorsk-i-barnehagen 

 

Vil du som sender barna dine til ein bokmålsskule, at dei skal få ein lærar som ikkje meistrar bokmålet?

Det er ingressen til ein kronikk som Øygunn Skodvin Prestegård og Ingvil Brügger Budal, gode kollegaer på NLA-høgskolen, Hege Myklebust, god kollega på Høgskulen Stord-Haugesund og eg har på trykk i Bergens Tidende i dag. Teksten handlar om språkopplæring og nynorsk sin plass i den nye lærarutdanninga.

Språket – er det så nøye då? Her ligg han: http://www.bt.no/meninger/kronikk/Spraket—er-det-sa-noye_-da-3570581.html

Og sidan me snakkar om språk, høver det vel godt med ein Olav Aukrust-klassikar som mars-dikt:

Vårblå himil i mars

I stekkja, nedsnøa fjellskog gøymde,
var kjervi utrivne, lasset lesst.
Eg låg på lauvlasset, dorma, drøymde,
og morgonstjerna stod bleik i vest.
Og hesten lunka, og bjølla singla,
det song so vakkert i massing-dingla:
A linge-ling, linge-linge-lan –
tobak og pipe, so går det an!

Eg låg på ryggen og såg på røyken
vart blåe risar og rare dyr.
Og heid og himil og eg og øyken
og alt ikring oss vart eventyr.
Kva er so gufsande friskt og godt som –
og mildt og drivkvitt og reint og blått som
– å linge-ling, linge-linge-lei –
ein vårblå himil og mars på heid!

Det skein og blenkte so hål ein blåne,
der slede-meian på vegen rann.
Og uthengd var det so blank ein måne,
og alt var vakkert og vel i stand.
Det var so inderleg mjukt og mildt, at
det rann so lett, og det var so stilt, at
– å linge-ling, linge-linge-lo –
all skog og vigge som fjetra stod.

Og grønt var lasset, og kvit var skogen,
og raud var himiln i aust å sjå.
Og mi var stundi, og vårleg hugen,
og vakker ho som eg tenkte på …
Ho Guri Jukule, vakker-gjenta,
kven var det, tru, som ho gjekk og venta?
Ja, linge-ling, linge-linge-lan –
de’m ein fyngeho, ljotealt gå an!

(frå Hamar i hellom, 1931)

Har ein kognitive fordelar av å nytte to norske skriftspråk? Korleis kan det i så fall provast? Dette er spørsmål som skal drøftast på seminaret Kognitive effektar av norsk toskriftspråklegheit – metodar og funn i Sogndal 25. og 26. februar.

At fleirspråklegheit kan gje kognitive og lingvistiske fordelar, er dokumentert i ei rad forskingsarbeid. Om dette òg gjeld personar som er toskriftspråklege med nynorsk og bokmål, er dei siste åra undersøkt av mellom andre Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø og Mila Vulchanova ved NTNU.

No arrangerer Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen eit ope seminar for å kritisk diskutere metodar og funn i desse forskingsarbeida. Hit kjem Vulchanova og Vangsnes med kollega Göran Söderlund for å leggje fram arbeida sine. Dei skal kommenterast av språkvitarane Lars Anders Kulbrandstad ved Høgskolen i Hedmark, Tove Bull ved Universitetet i Tromsø og av psykologane Andrea Bender og Sieghard Beller ved Universitetet i Bergen.

Seminaret er ope for absolutt alle! Det går føre seg på Høgskulen i Sogn og Fjordane i Sogndal. Melde seg på, kan ein gjere her: https://www.hisf.no/nn/kognitive-effektar-av-norsk-toskriftspr%C3%A5klegheit#.VqQJ3aPkOZN

« Older entries