Forskarliv

You are currently browsing the archive for the Forskarliv category.

Det er alltid fint å få artiklar på trykk. Å publisere saman med studentar, det er vel likevel det likaste løll. Takk, Hilde Sognnæs Strandos og Rita Årevik Vikdal, for at eg fekk vere med på å gjere den strålande masteroppgåva dykkar om til artikkel i Fou i praksis nr. 2/2017  – «Begynnaropplæring i norsk for fagleg sterke elevar».

Artikkelen byggjer på ein observasjons- og intervjustudie av didaktisk arbeid med ei elevgruppe som har fått heller lite merksemd i forskingslitteraturen: fagleg sterke elevar i begynnaropplæringa i norsk. Ti informantar, alle norsklærarar på 1. og 2. årstrinn, er djupneintervjua og observerte i timar med grunnleggande lese- og skriveopplæring. Undersøkinga viser at lærarane identifiserer fagleg sterke elevar i norsk alt på 1. årstrinnet, det vil seie barn som les og skriv godt når dei startar på skulen. Vidare finn studien at informantane har få strategiar for korleis dei skal legge til rette for læring for desse elevane. Konsekvensane er 1) langsam bokstavprogresjon, 2) manglande skrivemodellering og 3) eit syn på fagleg sterke elevar som ‘underytarar’. Informantane opplever også at ansvaret for tilpassa opplæring for fagleg sterke elevar ligg hjå enkeltlærarane, og at lite er formulert på skule- og skuleeigarnivå.

Ny bok! Les om henne, og kjøp, hos Samlaget.

Ikkje det at eg kan svare utfyllande på det, men det kan vel hende eg sneiar bortom nokre verdifulle ting likevel. Så kom på kampus! På torsdag 21. september. Me lokkar med forskingsdag og barnehageseminar!

Maal og minne-artikkelen til Gudrun Kløve Juuhl og meg er no på nett. Å lese om «Bokmålsavvik frå nynorsknorma i sjetteklassetekstar» må då vere ein fin seinsumaraktivitet?

Junidiktet er av ingen ringare enn Mao Tsetung/Zedong. Samlinga Mao Tsetungs dikt vart utgjeven av Gyldendal i 1971. Attdiktinga var ved Kjell Heggestad og Tor Obrestad.

Heilt utan samanlikning vil eg nemne at eg, saman med dei gode kollegaene John Roger Andersen, Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun, nett har redigert og gjeve ut Immateriell kapital – Fjordantologien 2017 på Universitetsforlaget, og at Gudrun Kløve Juuhl og eg like nett har publisert artikkelen Bokmålsavvik frå nynorsknorma i sjetteklassetekstar i Maal og minne nr. 1/2017, men det er ei utgåve som framleis har klart å gøyme seg frå det store internettet.

Så då tek me heller litt Mao, klypt elegant ut frå Nasjonalbibliotekets fantastiske arkiv (og ps: Eg har segla under Den Lange Brui og gjennom Wushan-passet).

 

 

Knut E. Karlsen disputerer for ph.d.-graden i språkvitskap fredag 23. juni med avhandlinga Mellom Aasen og Hægstad: Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901 – og eg opponerer. Dette vert morfologisk mat for mons!

Emne for prøveførelesinga er: Noreg har vore kalla eit annleisland når det kjem til språkpolitikk og språkplanlegging. Drøft språkutviklinga i Noreg frå 1960-talet fram til i dag i lys av språkplanleggingsteori og språkutviklinga i andre språksamfunn.

 

Historical Sociolinguistics Network er eit finfint forskarnettverk som skipar til ein finfin sommarskule i Hellas i juli. Høyr berre:

The eleventh summer school organised by the Historical Sociolinguistics Network (HiSoN) will offer classes by leading experts on modern and historical sociolinguists. The summer school will take place at the Metochi Study Centre on the island of Lesbos. The Summer School lasts for one week with arrival on Sunday 16 July, classes from Monday to Saturday, and departure on Sunday 23 July in the morning. You will have the opportunity to present your own research at a special session. There is space for only 40 graduate students and young (at heart!) researchers…

Dei som er interesserte i språk, samfunn, sol, sand, ssstsatsiki og super stemning, må melde seg på her!

Beste helsing leading expert

 

 

Eg har ein kronikk i Bergens Tidende i dag om språkforvaltning i Vestlandsregionen.

Der skriv eg om fylgjande paradoks:

«Dei regionale statsorgana på Vestlandet må bruke nynorsk same korleis ein skrur saman den nye regionen, for uansett vil nynorskkommunane vere i stort fleirtal. For det nynorske språksamfunnet er det likevel eit sentralt spørsmålet om kvar arbeidsplassane i den regionale staten er plasserte geografisk.

Men fylkeskommunane, og den moglege Vestlandsregionen, har ikkje mållova i ryggen. Dei må eventuelt gjere slike vedtak sjølve. I prinsippet står alle fylkeskommunar heilt fritt til å fastsetje kva for språk dei vil kommunisere med innbyggjarane sine på. Hordaland og Sogn og Fjordane har valt nynorsk, Rogaland er nøytralt, og Rogaland fekk gjennomslag i forhandlingane om at Vestlandsregionen ikkje skal ha nynorsk som administrasjonsspråk. Altså kan den nye regionen fritt bruke bokmål i kommunikasjon med innbyggjarane sine, med mindre han pålegg seg sjølv internt regelverk. Staten, derimot, må etter mållova sende materiell på nynorsk til innbyggjarane i størsteparten av det området som vestlandsregionen dekkjer. Me kjem altså i den paradoksale situasjonen at den regionale staten på Vestlandet er underlagd strengare krav til å bruke nynorsk enn det Vestlandsregionen er villig til å påleggje seg sjølv.»

Og konklusjonen er:

«Den institusjonelle styrkinga av nynorsk som Hordaland og Sogn og Fjordane har stått for, har vore svært viktig for heile det nynorske språksamfunnet. Det kan bli tilsvarande avgjerande om desse institusjonane vert svekte i vestlandsforhandlingane no.»

Språkløyper

Språkløyper er regjeringa sin nye nasjonale strategi for språk, skriving og lesing for barnehage og skule. Satsinga går frå 2016 til 2019 og er administrert av Lesesenteret/Universitetet i Stavanger.

Barnehagedelen er sett saman av ulike faglege «pakkar» som personalet kan bruke til kompetanseheving. I pakken «Språkleg variasjon og identitet» har Liv Kristin Bjørlykke Øvereng og eg teksten «Nynorsk i barnehagen – kvifor?»

Me får seie dette er greitt nok på kort sikt. Så ventar me på at Språkløyper utviklar ein meir heilskapleg pakke for barnehagar med ungar som skal ha nynorsk som opplæringsspråk på skulen.

Falturiltu, verdas største og beste nynorske barnebokfestival, er i gang på Stord. Fredag er det seminar om språk i barnehagen, og der les og snakkar mellom anna Anna Rommetveit Folkestad, Bjørn Sortland, Silje Stavrum Norevik og eg.

Berre å kome!

« Older entries