Jon Fosse har omsett Franz Kafka, og les si eiga omsetjing høgt! Og eg får lese med.

På torsdag les me Forvandlinga og andre forteljingar minutt for minutt. Det startar med Fosse frå Grotten, held fram med vidaregåandeelevar frå Stord og så er det grand finale på Jostedal hotell.

Torsdag time for time frå klokka 12 altså, på Nynorske klassikarar si facebookside. Sendinga frå Jostedalen startar ca. 16.30.

Ein kan også lese om prosjektet på framtida.no: «Jon Fosse seier sjølv at han takkar nei til nesten alle invitasjonar han får, anten det gjeld å lesa opp, halda føredrag eller å sjå nye produksjonar av stykke. Denne gongen gjer han eit unntak. – Det får gå som det må! seier forfattaren sjølv om opplesinga.»

Her er saka i Sogn Avis, og her er opptaket. Fres og les!

 

Mellow

It’s mid-September. In the evenings, when Stan goes for a stroll around the block, he wears a fleece jacket. A few leaves have fallen on the lawn already; he rakes them up in the early mornings, before breakfast. Not many people around at that hour. Just the odd black Surveillance car, gliding past silently as a shark.

Frå innleiinga til kapittelet «Scooter» i Margaret Atwoods The heart goes last (2015), eigd av kjekkaste norrønfilologen i Vestlandsregionen.

Ny artikkel, denne gongen i Nytt norsk tidsskrift: Kritiske vegval for det norske språkregimet. Sjekk han ut her.

Månadens oppmoding er altså: Les ein god artikkel, gjerne i Nytt norsk tidsskrift, sjå på månen og høyr ein augustsk standardlåt, til dømes You’d be so nice to come home to, gjerne med Sarah Vaughan eller Frank Sinatra.

You’d be so nice to come home to
You’d be so nice by the fire
While the breeze on high sang a lullaby
You’d be all my heart could desire

Under stars chilled by the winter
Under an August moon shining above
You’d be so nice, you’d be paradise
To come home to and love

Under stars chilled by the winter
Under an August moon burning above
You’d be so nice, you’d be paradise
To come home to and love
.

 

Den strålande boka Offentleg sektor i endring, redigert av Jørgen Amdam, Randi Bergem og Finn Ove Båtevik, er endeleg på marknaden. Eg har skrive kapittelet med den finaste tittelalliterasjonen; «Strategiar for språkleg velferd». Sjekk det her!

 

 

Det har vel gått eit slags springsteendifteri over landet (att), så då får me seie det er greitt å ta fram «4th of July, Asbury Park», også kjend som «Sandy», som eit forseinka julidikt. Ei fin lita vise, ikkje så lita forresten, frå albumet The Wild, The Innocent, & The E Street Shuffle frå 1973. Sha, la, la, la, la, baby!

Sandy, the fireworks are hailin over Little Eden tonight
Forcin a light into all those stony faces left stranded on this warm July
Down in the town, the Circuit’s full of switchblade lovers, so fast, so shiny, so sharp
As the wizards play down on Pinball Way on the boardwalk way past dark
And the boys from the casino dance with their shirts open like Latin lovers on the shore
Chasin all them silly New York virgins by the score

And Sandy, the aurora is rising behind us
This pier lights our carnival life forever
Oh, love me tonight, for I may never see you again
Hey, Sandy girl
My, my, baby

Now, the greasers, ah, they tramp the streets or get busted for sleeping on the beach all night
Them boys in their high heels, ah, Sandy, their skins are so white
And me, I just got tired of hangin in them dusty arcades, bangin them pleasure machines
Chasin the factory girls underneath the boardwalk where they all promise to unsnap their jeans
And you know that tilt-a-whirl down on the south beach drag
I got on it last night and my shirt got caught
And they kept me spinning, babe, didn’t think I’d ever get off

Oh, Sandy, the aurora is rising behind us
This pier lights our carnival life on the water
Runnin, laughin «neath the boardwalk, ah, with the boss’s daughter
I remember, Sandy, girl
Na, na, na, na, na, baby

Sandy, that waitress I was seeing lost her desire for me
I spoke with her last night, she said she won’t set herself on fire for me anymore
She worked that joint under the boardwalk, she was always the girl you saw boppin down the beach with the radio
The kids say last night she was dressed like a star in one of them cheap little seaside bars, and I saw her parked with lover boy out on the Kokomo
Did you hear the cops finally busted Madame Marie for tellin fortunes better than they do
For me this boardwalk life is through, babe
You ought to quit this scene too

Sandy, the aurora is rising behind us
This pier lights our carnival life forever
Oh, love me tonight and I promise I’ll love you forever
Oh, I mean it, Sandy, girl
My, my, my, my, my baby
Yeah, I promise, Sandy, girl
Sha, la, la, la, la, baby

At junidiktet kjem langt ut i juli, skuldast ein omfattande helgelands- og saltentur. Heldigvis var det ein tur som inneheldt så mange lokasjonar for både klassikarar i den nordnorske viseskatten og i den norske salmeboka, at eg kan dra til med ei av desse perlene som kompensasjon for seindrektigheiti.

Somme vil likevel påstå at Kjerringøy som stad er betre enn Kjerringøy som vise, iallfall den til Halvdan Sivertsen, og difor har me starta med med eit bilete av ei lita kjering på den store Kjerringøystrondi.

Og så vidare til Sivertsens «Kjerringøy» frå Førr ei dame (1989):

Å gå i land på Kjerringøy den første junidagen
Mens sommern enda nøle og står nervøs og var
Mens vårn har pynta podiet og står med sug i magen
Og sjøfuglan og sola si at lyd og lys e klar

Det skjer førr åpen scene her når mai ska bli tell juni
Når vår og sommer møtes i heftig kjærlighet
Æ går omkring i underet, finn fuglereir med dun i
Så møte æ en maler, en som bor her, en som vet

Her ser æ hus full av levd liv og lengsel
En drøm om ei mjukere tid
Som æ går og leve i

Æ går langs kvite strender nu og trur på morradagen
På havørna og himmeln som blir her når æ drar
Å gå i land på Kjerringøy og stå med sug i magen
Mens sjøfuglan og sola si at lyd og lys e klar

Fjordkonferansen 2016 er over, i år med ein vellukka sesjon om språk og språkopplæring http://fjordkonferansen.no/om-fjordkonferansen/. Dei nordvestlandske fagmiljøa greier seg godt.

Immateriell kapital vert også tema for konferanseantologien som kjem om eit år. Spring og skriv!

No har NRK lagt ut Jakob Sande – på heimlege tufter frå 1990: https://tv.nrk.no/program/fsfj00000590/jakob-sande-paa-heimlege-tufter

Slik omtaler NRK programmet: Vi er på Bygdakveld i Dale i Sunnfjord, fødestaden til Jakob Sande. Her presenterer seks «lokale krefter» eit knippe Sande-tekstar. Vi får høyre om han Simo i Støa og katten, ho Kleppe-Maret frå Kleppeskaret, Kleng Spelmann og mange fleire av Jakob Sande sine kjende typar. Ved Erlend Hagen.

Og jammen spelar ikkje ei av desse unge kreftene gitar også, innimellom. Kva høver ikkje betre då enn at mai-diktet er Jakob Sandes «Song til gitar»?

Song til gitar

Min fred frå mitt hjarte er faren,
eg ligg vaken kvar einaste natt
for eg miste min ven, og gitaren
er den einaste ven eg har att.

Når eg ligg utan lindring og lise
og eg tenkjer på tida som var,
vert mi sorg til ei jammerfull vise
som eg syng til min sprukne gitar:

«Det var sol, det var vår, det var mai,
og dei glade småfuglane song,
då eg møtte matrosen Olai
på ei sjapp nedpå hamna eingong.

Som ein prins han i dansen seg svinga,
i sin skinande blå busserull,
han bar hatten på snei, og på bringa
bar han knappar av puraste gull.

Vi gjekk to-eine saman på stranda,
medan natta stod tagal og still,
og der gav eg han hjartet og handa,
og, Gud hjelpe meg, endå litt til.

Eg fekk syljor og gullring på fingen,
og min munn den vart flitteleg kyst,
eg fekk blomstrete sjald, og på ringen
stod eit ankar av blå ametyst.

Men då tida til jonsoke lakka,
dovna plent han Olai min av,
og ein dag han sin sjømannssekk pakka
og drog ut på det brusande hav.

Eg skreiv brev etter brev for å nå han
og eg venta med tolmod på svar,
men eg høyrde kje meire ifrå han
og Vårherre vet best kvar han var.

Eg låg einsam i haustnæter seine,
medan båra mot svadberga slo,
men eg vart ikkje lenge åleine,
for då vinteren kom var vi to.

Men det kors som eg fekk til å bere
var mi livsens den syndige frukt,
som eg no skulde livsleida lære
uti Herrens formaning og tukt.

Eg sat bøygd over symaskinsveiva
for å tene mitt brød på ei vis,
men til natta eg ungen min reiva
og gjekk dit der dei frelste syng pris.

Og den syndige lyst uti kjøtet
som eg enno i sjela mi bar,
ho vart drukna og døyvd der på møtet
når eg syngjande slo min gitar.

Og når frelst og frimodig eg vitna
um Olai som var meg so kjær,
var det plent just som taket hans slitna
og eg kjende kor nåden var nær.

Men når søvnlaus på lega eg vrei meg,
kom min tapte Olaimann att,
og dei sorgsøte vårminna rei meg
gjennom heile den langsame natt.

Ja, dei minna dei rei og dei ri meg
liksom sugande sår i mitt sinn,
og hans velfar i sjela mi svi meg,
so eg veit korkje ut eller inn.

Men i desse dei sorgtunge næter
er gitaren mi einaste trøyst,
for når hugsprengd eg spelar og græter,
vert mi sorg som i tonar forløyst.»

Frå Sunnfjord til Rio (1933)

 

 

På plata A woman a man walked by av PJ Harvey og John Parish finn me April. Kor ho syng, den dama.

April, how could
I not have seen
April, you coming
April how could I’ve
worn inappropriate clothing?
April, all that careful stepping,
rounding of my soul

And now your rain
April, I feel you leaving

I don’t know what silence means
It could mean anything

April, won’t you answer me?
These days just seem to crush me
Hatching, collapsing, tumbling down
April, what if I drown?
I drown?

April, I see you leaving
I don’t know what silence means
It could mean anything

I dream
I dream

April, April
Did I want you?
Did I want change?

April, your rain overcomes me

(2009)

I dag publiserer Pirion, kulturavis for barnehage og småskule, teksten min Rett til nynorsk i barnehagen. Han er relevant illustrert med eit bilete frå Jostedal barnehage, og kan lesast her http://pirion.info/les-for-meg/396-rett-til-nynorsk-i-barnehagen 

 

« Older entries § Newer entries »